Aya var, rett etter avsluttet løpetid, klar for vinterprøve på Rjukan. Vi var litt spente på om hun ble klar, og det viste seg første dag at det var litt tett på. Lørdag ser hun ut som en hund som ikke er særlig interessert i å jakte. Ruller seg rund og er ikke innenfor premieverdig søk. Jeg var like ved å droppe Søndagen og heller reise hjem, men bestemte meg for å prøve. Nest siste slippet før lunsj får hun en ny sjanse og gårsdagen er som blåst vekk. Hun går til en førstepremie så det holder, og jeg begynner å håpe at dette kan gå bra. Men vanskelig påskevær med trippende rype er aldri lett, og Aya kommer etter hvert på makker som står i en flott stand litt ute på en slette mot noe småbjørk. Aya setter kursen utover, og jeg øyner trøbbel. Men hun sakker ned og fester en sekunderingstand 4-6 meter bak makker, en Irsk Setter som også gikk meget godt. Denne finner det etter en tid for godt å reise disse trippende rypene selv og Aya følger på. Resultatet blir hjemtur for dem begge. To fine dager i fjellet og et par erfaringer rikere